CAMP ARUSHA avd.Scripture
I dag har Camp Arusha vært på safari i Tarangire. Vi hadde med oss en veldig hyggelig guide som het Peter. Peter hadde tre barn som og minstemann het David. ( Dette gjorde vår David veldig glad.)
Etter to timer i bil kom vi fram til nasjonalparken. Og med en gang vi kom inn i parken møtte vi en horde av gnu og sebra. Det er nå offisielt at sebraer er hvite med svarte striper, ikke omvendt....
Resten av dagen gikk med på å se dyr.(Naturligvis)Vi så sjiraff, antilope, sebra, gnu, ape, vortesvin, perlehøne, struts, mambo, elefant og løve. Halvveis stoppet vi og spiste lunsj et sted jeg ikke husker navnet på..oops. Jaja, det var ihvertfall et sted der mange turister stopper for å spise lunsj. Vår flinke guide Peter hadde med lunsjbokser til oss alle med eple, sandwich, juice, kylling og poteter og en litt tørr men god muffins. Etterpå kjørte vi litt rundt og vendte nesa til slutt hjemover. Når vi kom hjem sto kjære Ingrid og ventet med middag til oss. Vi spiste deilig mat, is, hadde bønnemøte og hoppa rundt hele kvelden. Nå sitter vi i gjestehuset og drikker brus og spiller uno.
Johannes favorittdyr, elefantene var vi bare 10 meter unna
"Hvilket dyr ser bra?"-favorittvitsen til store deler av gjengen under 15 år, de siste dagene..
Vår fantastiske guide, Peter!
Heihei! Det er meg, Juliane, igjen med en kjapp oppdatering
fra det store fjellet. Det jeg tidligere trodde var enveiskjørt komunikasjon
var rett og slett far som bare ikke svarte datra si! I dag har vi kommunisert
alle veier fra både norske, tanzanianske og
kenyanske nummere! Den førtse meldingen jeg fikk i dag var fra min kjære
far, og den lyder noe som det her: «vi har det bra. Hvordan er det med dere?» Altså,
pappa... hva skal man si?Du går mot toppen av Afrikas høyeste fjell og den
eneste kommentaren du har til din spente datter er «vi har det bra»
Det er derfor bra jeg har en mor som er litt mer
snakkesalig(evt skrivesalig) så ikke mange minuttene senere kom det inn en
melding fra mor «Oi oi, nå kommer vi ned fra 4600 moh. Noen litt vondt i hodet –
men ikke så mye. Nå på vei ned til barranco camp. Det var kuldegrader i natt og
jeg og Trine frøs veldig.» De sender klemmer i fleng og vi sender så klart enda
flere i retur. Kanskje vi til og med klarer å sende noen varme no’n som mamma
og Trine kan varme seg på.»
Når de skriver at de er på vei NED fra 4600moh er det kanskje
noen som blir litt forvirra. Nei, de har ikke snudd og er på vei ned. Trekk
pusten dypt! Om du ser på bildet under med oversiktet over ruta ser vi at dag 3
har en liten nedover bakke etter toppen. Vi er sikkelig spendte på den siste
innspurten og vi krysser fingre,tær, tunger og hårstrå for at de når toppen i
god behold ALLE SAMMEN!
Lala Salama fra Juliane
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar