Usa River og Kili-Update

Hei alle sammen! Bloggerne i dag er Marte og Juliane

I dag ble vi kjent med denne 10-åringen som venter på protese

For å starte med det som har skjedd her i Arusha, så har vi hatt en veldig innholdsrik dag! Vi startet med litt lek og moro her på Scripture, men dro avgårde til Usa River hvor vi besøkte en handicap-skole på formiddagen, noe som var utrolig intrykksfullt og tankevekkende. Ingen av studentene er på skolen for øyeblikket, fordi de har sommerferie, men vi ble vist rundt av en av sykepleierne der som heter Grace. Hun viste oss rundt på området, hvor de har blant annet en egen helse-avdeling med mange sykepleiere og undersøkelsesrom hvor de spesielt behandler klubbfot. Studentene på skolen har alle en form for handicap men har muligheten til å studere og gjøre arbeid som å lære seg å sy, lage sko, bake og snekre møbler.

Fysioterapeut og treningsrom er et av tilbudene som finnes for elevene på skolen.

 

Grace som viste oss rundt er en av sykepleierne som behandler klubbfot

Noe av arbeidet som elevene gjør er å snekre møbler som de selger videre

Her er to av elevene som lager spesialsko til andre elever som har blitt behandlet for klubbfot

 

At disse studentene har en mulighet til å ha et sted å gå til og være sosiale med andre, og faktisk få studere og gjøre et arbeid, er utrolig viktig for dem og det var også veldig tankevekkende! For det er ikke alle som har det like bra som oss i Norge. At du har et handicap i Norge er bare en smule utfordrene og kanskje ikke det en gang, i forhold til hva det er her i Afrika!  Her blir du sett på som et null, og du har INGEN muligheter! Foreldrene skammer seg, og gjemmer sine handicappede barn for å ikke få stygge blikk av resten av samfunnet. I Afrika er det å ha et handicap mindre verdt enn en stein, og blir sett på som en straff fra Gud. Derfor er denne skolen og alt de får gjennom den, verdt å gi mye oppmerksomhet! Innsatsen de gjør der er virkelig fantastisk og bidrar til at mange handicappede i Tanzania får et liv som er verdt å leve og til at de blir sett på mennesker som er like mye verdt som ALLE andre!

Når pengene ikke strekker til...

Et av rommene på tomta som er med på å bekrefte elevenes verdi

Etter omvisningen fikk vi besøke deres egne lille butikk hvor de solgte ting som studentene har laget og spise på deres lille cafe. I butikken var vi ikke sene om å legge igjen noen små summer penger, men som de virkelig er takknemlige for!

Hele Camp-Arusha + Tante Ingrid samlet på den lille cafeen

Kjære mamma og pappa: Jeg er spesielt glad for det arbeidet dere gjør i Norge når det gjelder mennesker med forskjellige handicap! Jeg skulle ønske dere var her og så og opplevde spesielt denne skolen! Dere er flinke som gjør veldig mange personers liv verdt å leve her i Norge og at de er like mye verdt som meg, for det er langt ifra en selvfølge å få hjelp om du blir født med et handicap her! Det er mer et mirakel om du faktisk får hjelp!!

 

-Marte

En liten killiupdate av Juliane:

 

Det virker som om vi har litt problemer med komunikasjonen med Killi-gjengen. Jeg har en god gammeldags nokia med et kenyansk nummer og har flere ganger prøvd å få kontakt med pappa på hans tanzanianske nummer, både på sms og telefon, men her er det tydeligvis noe galt. Jeg og mamma har enveiskjørt kontakt på våre norske telefoner så vi får stadig vekk noen fine oppdateringen fra killi vi ikke får svart på. I dag tidlig klokken halv ni fikk vi melding om en nydelig soloppgang i machame camp: «Vi er så imponert over hvor fantastisk deilig mat de klarer å lage 3000 meter over havet! Alle er SÅ i form og motiverte- og glade!» Senere i dag rundt klokken seks fikk vi melding fra shira camp: «En fantastisk fin dag med 6 timers tur i sola – med skyer under oss. Nå skal vi sove på 3800 moh i natt. Alle i fin form og KONGE stemning!»

 

Vi er så glade for at gjengen er så motiverte og klare for å nå målet og vi skal heie de hele veien til toppen – alle sammen!