Turen er godt i gang...

Hallo der ute.
På grunn av manglende og svkitende nett tilgang har det vært stille fra oss siden vi dro grytidlig fredag morgen 23 Mars. Men nå har vi kommet oss på nette ved hjelp av et mobildata abboenemnt ute på Villa Vega.
Vi landet altså sent fredag kveld etter en times mellomlanding i Kigali, Rwanda. Flyturen gikk greit, selv det føles lenge å fly dagflighter, særlig for de som ikke sover. Marte var lys våken hele turen, ellers var det andre av oss som duppet litt mellom diverse filmer, bøker og måltider.
På flyplassen ble vi henta av pappa Jostein og taxisjåfør Bob. Det var 23 grader selv om klokka hadde krabbet godt over midnatt Kenyansk tid. Turen til Villa Vega gikk greit, og mamma Gerd venta med varm tomatsuppe når vi kom frem. Etter litt prating og spising var det noen svimle fjes som sa god natt etter å "klokkedøgna" som Marte kalte det. Det vil si vært våkne i 22 timer men med litt skruing på tidsonene ble det 24.
Lørdag tok vi det helt med ro her på Villa Vega. Omvisning på tomta og slarrafenliv ved bassenget. Daniel og Marius rigget til fiskeutstyr ved hjelp av noe utstyr de hadde med, samt ei stang farfar Jostein hadde spikka. Det blei napp i andedammen nesten med en gang. Daniel kallte for "Hage-Tilapia" og ønsket nok ikke at noen skulle se sportsfiskern holde på sånn i hagan, men det har blitt behørig filma. Etter at de hadde dratt opp nærmere 10 3-400 grammere satte de stopp. Marius ønsket å gi fisken til vakstmestern på tomta. Familen hans er veldig glad i fisk, så der ble det fest. Vi andre spiste norsk middag.
Vaktmestern, Paulo, har en sønn på tre år som heter Paulo. Marte har forelska deg i han. Men det ser ut som et er gjensidig. Han vil gjerne sitte på fanget, og koser seg fælt med både Marte og resten av gjengen.
Søndag var det helt lokal gudstjenste her med Juliane som Organist og Jostein som prest. Etterpå bar det ut på sletta og en times kjøretur innover mot Tanzania. Der ligger det en farm driver med strusteoppdrett. De har en Lodge i tilegg der man kan bade, og både spise og ri på struts. Juliane og Marius var de eneste av hvitingene som prøvde seg på sistnevnte. Personlig foretrekker jeg strutsen som burger og ikke som hest.
Mandagen gikk med til shopping. Østrengkroken dro avgårde på egen hånd med Steinar som sjåfør og Betten som kartleser. Det gikk nesten helt bra, Vi fikk ihvertfall litt klær, sko, masse mat samt nydelig lunsj på Nakumat Galleria ved Bomas of Kenya.
I dag har Siw og alle unga vært deltidsansatt ved New Life Mission sitt barnehjem i Ongata Rongai. De er på vei hjem nå. Gutta har slanga seg ved poolen. Betten har joina oss, for hun var litt tufs i magan i dag, forhåpentligvis ikke et resultat av kylling wok'n jeg laga til middag i går kveld. Håper å få et referat fra dem her på bloggen snarlig.
Båndbredden på denne linja tillater desverre ikke opplasting av bilder, men vi skal prøve å legge ut noen når vi kommer til Mombasa.
Takk for meg for nå, Bettens pannekaker venter....
Steinar